Blass sommer-scifi

I filmen Independence Day: Resurgence redder USA igjen jordkloden fra totalutslettelse av romvesener. Filmen fokuserer stort på visuelle effekter – alt er større og bedre. Svevende fartøyer, svevende gigantiske TV-skjermer, svevende ditten og svevende datten. Alt svever – til og med filmen.
Men… Resurgence evner desverre ikke å redde publikums filmhjerter. Likevel gir den muligheter for en genial spin-off historie.

Film: Independence Day: Resurgance (2016)   Dato: 30.06.2016
Foto: Twentieth Century Fox Film Corporation

20 år har gått siden første film, og den første invasjonen av romvesener på Jorda. Verden nå ser anderledes ut – det er en samlet verden. Det er fred og forståelse mellom stormaktene og utviklingen av teknologien har gjort et hopp fremover. Jordkloden har ikke ligget på latsiden og har forberedt seg på at romvesene en dag kommer tilbake – og det gjør de.

Stormaktene lever fortsatt i en ‘skyt først, spørr etterpå’-mentalitet og naivt skyter de ned et romskip (ref. ‘kulen’) – uvitende om at nettopp dette har kommet i fredlige hensikter og har sensitiv informasjon som ikke bør havne i ondsinnede romvesen. David Levinson (Jeff Goldbloom) tror stormaktene har gjort en blemme og undersøker det nedskutte romskipet, og snart får bekreftet overstående.

Snart er en ny storinvasjon av truende romvesener nok en gang på vei for å utslette kloden og skaffe seg denne ‘kulen’. Flypiloter blir satt ut for å forsvare kloden, bl.a. våre sentrale helter Jake Morisson (Liam Hemsworth) og Dylan Hiller (Jesse T. Usher), sønn av avdøde Steven Hiller (som vi kjenner som Will Smith fra den forrige Independence Day). Nok en gang settes en verdensomspennende kamp igang hvor alt står på spill – for å beskytte ‘kulen’, forsvare vår kjære klode i tro og ære.

Filmfiks

Effektene er i toppsete. Man kan ikke annet enn å ta av nerde-hatten for måten filmen visuellt sett dramatiseres og realismen den klarer å oppnå. Samtidig så ville man heller ikke forventet noe mindre fra en slik type film. På tross av den rivende utviklingen av digitale spesialeffekter siden forrige film, klarer filmen likevell å beholde samme stil på en troverdig måte. Den gir underholdning for alle pengene, men de burde kanskje ha brukt noen kroner på en mer unik historie.

Filmen vi får se har absolutt flere positive elementer i seg. Regisøren har klart å samle et knippe av de samme skuespillere og vever disse sammen til et dugelig kompott. Historien derimot er både enkel og svak. Forløpet er ikke veldig ulikt forrige film, og byr ikke på mange overraskelser underveis.

Mangler nøkkelkarakteren
De fleste karakter fungerer relativt greit sammen, men det mangler likevell den éne karakteten som bærer filmen. Den man igjennom hele filmen ønsker å følge og venter på når han/hun ikke er tilstede. Will Smith fra Independence Day hadde karismaen som resulterte i minneverdige scener og replikker. Dette mangler virkelig i ‘Resurgance‘. På nær ingen av karakterene klarer å få frem dette. Istedet introduseres flere karakteterer som sammen redder kloden, med desverre mangler dypde i sin karakter.

Mangel av en nøkkelperson gjør at filmen hviler på et persongalleri som enkelvis ellers fremstår flate. Jeg har rett og slett ingen interesse i å invistere emosjonelt i karakterene. Ryktene svirret tidlig om at Will Smith skulle være med, men grunnet innspilling av Suicide Squad ble det altså ikke noe av. Ikke nok med at Will Smith ikke var tilgjengelig , så avliver de til og med karakteren, som gjør at de saboterer muligheten for å bruke ham i en evt. oppfølger. Å beholde en karakter/skuespiller av dette kaliberet er virkelig det som kunne heve filmens totale karakter. De burde ha ventet til han var tilgjengelig eller funnet en skuespiller som kunne bære filmen.

Sterke visuelle effekter, svakt plott
Regisøren hadde tidligere planer med en oppfølger som tok utgangspunkt i 9/11, men mener selv at nåværende plot er langt bedre. Vi mener altså ikke det!
Budskapet i forrige film kan summeres opp til hva man virkelig kan oppnå i et team-arbeid når det virkelig røyner på – vi er alle er en del av noe større enn oss selv. Filmen ‘Resurgence’ vises seg desverre å ha nøyaktig samme budskap. Det har gått 20 år og vi lever i en annen tid – kanskje man burde ‘sagt’ noe annet?
Riktignok skal jeg innrømme at Independence Day (1996) ikke har det mest dype plot, men jeg tror likevell man har undervurdert publikum ved å kun tro at det er effektene som gjorde den forrige filmen bra. Jeg tror ‘Resurgance’ har behov for troverdighet i både effekter og historie.

Unødvendig subplot
‘Resurgance’ består av en rekke plotelementer som er både unødvendige og distraherende. Filmens historie blir fjern og ubestemmelig. Fjerner man disse små ubetydelige elementene, gjør det at historiens grunnidé ligner veldig på den forrige filmen, Independence Day. De latterliggjør og undervurderer nærmest publikumet.

Først og fremst åpner filmen til en nesten-ulykke på månen med en gigantisk konstruksjon som ved et uhell ender i ubalanse og er ved å falle over basen. Hendelsen har med hensikt å introdusere filmens unge helt, som viser seg å ha problemer med autoritære personer og systemer, men likevel redder dagen. Hele årsaken rundt nesten-ulykken er uimotståelig latterlig. Istedenfor for å gi personen som faktisk redder situasjonen en reprimande, bør de som designet konstruksjonen miste jobben for evig og alltid.

Personen viser seg å være et bindledd til Levingston, som får den geniale idé å lure romvesenene nok en gang. Desverre bærer ikke skuespilleren filmen, og karakteren viser seg å ha liten betydning for hovedplottet.
Filmens andre helt Dylan Hiller, sønnen til avdøde Steven Hiller, bærer farens arv på skuldrene om å redde verden. Et gigantisk foto av faren henger i det Hvite hus er malplassert og overflødig.

Den eneste Dylan har igjen av familie er sin egen mor, som tilfeldigvis jobber på hospitalet på militærbasen som senere blir angrepet av romvesenene. Dylan ser moren dø, men ikke før hun overleverer en nyfødt unge til et helikopter i det bygningen kollapser – ungen overlever naturligvis.
Hvem var den gravide kvinnen? Og ikke minst hvem er ungen? Verken handlingen eller karakterene har noen innvirkning på filmens plott og virker bare forstyrrende.

For liten realisme og troverdighet
Om vesener fra det ytre rom i virkeligheten eksisterer eller ikke, er så og si ikke et poeng her. Den forrige filmen har allerede etablert dette som en sannhet og vi tror på dette i filmens kontekst. Filmen introduserer flere futuristiske elementer som ytterligere fjerner realismen i filmen – med svevende gigantiske tv’er, svevende fly, militærbase på månen etc. Alt «svever» – Til og med filmen i seg selv. Allerede i åpningsscenen har filmen stadfestet at historien eksisterer i en alternativ verden anno 2016. Videre kommer det også frem at det er fred og forståelse mellom stormaktene – noe som man trygt kan si ikke er en realitet slik verden ser ut idag.
Romvesener angriper altså vår planet på nytt, 20 år senere med et gigantisk romskip, på størrelse med HELE Atlanterhavet. Om dette er teknisk eller fysisk mulig, skal jeg ikke komme inn på, men her er det snakk om å skape en troverdig balanse – både på det visuelle plan og selve plottet. For meg så er det aldeles ikke troverdig med et slik gigantisk romskip i den skala.
Alt dette reduserer ikke bare realismen, men også gleden og begeistringen å se en film man kan relatere til.

Oppfølger uten interesse
Ikke overraskende legger filmen opp til at det kan komme en oppfølger, om skal gå 20 nye år vites ikke, men den vekker ikke noe engasjement hos meg. Derimot burde de fokusere på en forhistorie, satt på det afrikanske kontinent, for å utdype historien om hvordan de lokale kjempet mot romvesener der – DET hadde vært spennende.

Oppsummering

Filmen forsøker å toppe Independence Day fra 1996, men feiler grundig med å fokusere på èn ting som var bra i forrige film, uten å få med helheten.
På tross av regisørens gode forsøk på å lage en oppfølger, klarer filmen likevell ikke å komme nær den magien den forrige skapte. I store trekk benytter filmen samme oppsett for historien, som gjør den ekstrem forutsigbar.
Ved å skape nøkkelpersoner,

FilmFiks for Independence Day: Resurgance:

  • Mangler nøkkelpersoner
  • Mangler troverdighet
  • Unødvendige subplot

 

I vår nye spalte, FilmFiks, gjør vi en ny vri på filmanmeldelser ved å svare på «Hvordan fikse filmen?». Hva var teit med plottet? Hvilke skuespillere kunne byttes ut med andre? Hvilke elementer i handlingen kunne forbedres? Vi informerer først som sist at spalten vil inneholde spoilers.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s