Jon Richardson varmet kalde bæringer

Tirsdag var det igjen klart for stand-up på musikkflekken i sandvika. Folk var kommet for å se Jon Richardson, det fikk vi også, men mindre enn vi hadde ventet. Gøy var det i alle fall, tidvis veldig gøy.

Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar3s_hel
Komiker: Jon Richardson og Lucy Beaumont Anmeldelse: Stand-up Dato: 10.11.15 Sted: Musikkflekken, Sandvika
Foto: Robert Häggblad, Rampelyset Nytt

 

Dørene til Musikkflekken åpnet klokken syv. Det var iskaldt ute, men likevel var det noen som hadde møtt opp før tiden for å finne seg de beste plassen en time før kveldens meny skulle bli servert. Menyen bestod kun av en rett, men hvilken rett det var. Jon Richardson (UK) kjent fra diverse TV programmer skulle varme oss med sine vittige synspunkt på eget liv. At Jon er en merkelig skrue det viste undertegnede og helt sikkert de fleste de fleste andre i publikum. Vi hadde dermed forventninger litt utenom det vanlige til denne kvelden. Vi forventet også at forestillingen skulle være morsom, klassisk stand-up med Jon Richardson. Det var vår første feil. Jon hadde med seg en «venn». Det er mulig det kun er jeg som ikke har sjekket dette godt nok ut på forhånd, men jeg forventet ikke dette. Jeg var kommet for å høre Jon snakke om sine tvangstanker.

Kvelden startet som de fleste andre stand-up forestillinger. Jon engasjerte seg i prat med publikum. Han snakket om dop og lærte seg at det nærmeste Sandvika sin befolkning, i alle fall de som drar på stand-up tirsdag den 10.11.15, har brukt er snus. Jon har ingen anelse om hva snus er for noe rart og den første delen forsvinner inn i snusprat. Tidvis morsom, tidvis ikke like fult så morsomt. Det derimot Jon klarer å vise i denne starten er at han er raskt på avtrekkeren. Vitsene kommer fort og med god timing. Alt lå nå til rette for en strålende kveld. Men hvor lenge var Adam i paradis? Jon introduserer en ny komiker. En dame med navn Lucy i fra Hull. Hun skulle få den siste halvparten før pausen som kom halvveis i programmet.

Denne delen av forestillingen ble en nedtur. Når det er sagt kan det godt være at det var noen i salen som likte akkurat denne delen best for Jon og Lucy er to forskjellige komikere. Jon er rask og vittig. Lucy er mer tilbakeholden og karakterbasert. Det er ingen tvil om at Lucy er morsom. Hun har flere gode poenger og vitser underveis, men det var også noen problemer. Det første og kanskje største problemet var at vi forventet 90 minutter med Jon Richardson. Det var han vi ønsket å se og høre på, ikke ei dame fra Hull som i tillegg var vanskelig å forstå. Det var det andre problemet. Det virket som at det tok lengre tid før folk forstod hva hun sa med sin noe nordlige dialekt. Derfor tok det tid før latteren kom i publikum. Noen av emnene hun tok opp var også vesentlig mer underholderne enn andre. Et eksempel på det siste var at hun hadde vitser om hvordan menyer var skrevet i Hull. Jeg vil tro at Lucy sin rutine ville passet bedre på hjemmebane i England.

Etter en kort pause hvor publikum fikk muligheten til å kjøpe seg forfriskninger. Kom Jon tilbake på scenen. Det kom vitser om utdrikningslag, snooker, vegetarianere og avføring. Mest om det siste. Ikke spesielt moderne, ikke spesielt sofistikerte, men det slår alltid bra an blant publikum. Et publikum som brølte av latter. Alle vitsene virket å være hentet fra Jon sitt virkelige liv. Fra hans fobier og problemer med alt som ikke gjøres på den rette måten, hans måte. Tvangstanker. Jon viste også at han takler tilrop fra publikum på en aldeles strålende måte. Spesielt en noe brisen publikummer fikk gjennomgå etter sine tilrop eller «heckling» som det kalles på god norsk. Jon fikk i alle fall vist at han er en eminent komiker som har gjort dette før. Han hadde motsvaret klart.

Jon Richardson har gjort to show i Norge. Ett i Sandvika og et i Tromsø. Hvis de i Tromsø fikk en like bra forestilling som det vi gjorde i Sandvika kan de alle samme gå fornøyde hjem. Forestillingen var ikke feilfri, ikke engang i nærheten. Det den derimot gjorde var å vise fram en komiker som har komisk teft og virker å kunne gjøre gull av gråstein. Selv om ikke forestillingen var banebrytende på noe område viste Jon hvor god han er. Publikum og undertegnede lov så tårene trillet underveis. Jeg vil tro Jon varierer materialet sitt noe fra sted til sted. Han har nok mer sofistikerte vitser å spille på enn det som syv-åtte åringer ler av. Det viser seg likevel gang på gang at godt voksne mennesker ler av akkurat det samme som små barn. Det var rett og slett «dritgøy», bokstavelig talt…

Husk å like/følge Rampelyset Nytt på Facebook og på Twitter!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s