Ny musikk fra et storband som ikke vil være et storband…

Mye spenning var knyttet til hva vi ville få høre av Ensemble Denada og Mari Kvien Brunvoll, fredag på Engergimølla. Ganske fort fikk tilhørerene det de ønsket seg, et solid stykke musikkunst.

Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar2s_halfstar3s_hel
Toppfoto: Ron Jansen, Kongsberg Jazzfestival
Artist: Ensemble Denada & Mari Kvien Brunvoll Sted: Kongsberg Jazzfestival DATO: 03.07.15

 

Med 14 stykk på en liten scene kan det fort bli trangt om plassen. Det kunne det fort blitt klokken 14 på energimølla under Kongsberg Jazzfestival. Ute i gatene var det et yrende liv og de gikk glipp av hva vi som satt inne i det smekkfulle lokalet fikk oppleve, nemlig ny flott musikk. Forestillingen var delt i to. En del var Ensemble Denada sitt verk, mens den andre delen var et bestillingsverk laget av to komponister for Ensemble Denada og Mari Kvien Brunvoll.

Det meste som ble servert et aldrende publikum var nykomponert musikk. Aldri før var dette spilt live og det var tydelig at alle musikerne jobbet det de kunne med å holde følge med hverandre. Det er viktig å presisere at det klarte de stort sett hele tiden. Vi ble informert om at de var et storband som ikke ønsket å bli omtalt som et storband, men de var virkelig et storband. De hadde alle viktige instrumenter med, selv om det var noe blåsertungt mannskap. Det var ikke slik at det kun var blåserne som fikk skinne, men komponisten, som selv var blåser, hadde gitt alle muligheten til å skinne. Musikken vi fikk presentert var spennende. Den var ganske jevnt bygget opp slik at den ville nå et klimaks mot slutten. Dette klarte de stort sett, men det kan virke som at det tidvis tok noe lang tid for enkelte i publikum. Navnene på de spilte verkene var nok ikke like godt uttenkt som Same wrapping, new shit som sannsynligvis kun er et arbeidsnavn som har blitt hengende ved. Ellers spilte de melodier som Huldra og Metervis. Denne første delen var muligens for de mest garvede musikantene og ikke fult så mainstream. Dette var laget av og for interessert. Applausen i publikum lot ofte vente på seg, men når den først kom, kom den godt.

Halvveis ut i konserten kommer Mari Kvien Brunvoll på scenen. Hun tråler seg gjennom ledninger, notestativ og musikere før hun til slutt setter seg bak sitt elektroniske bord. Nå endret konserten karakter. En kan sågar si at det var to konserter. For de som lurer på hva menes med elektroniske bord så er det noe ala det Jarle Bernhoft bruker for å lage sin musikk hvor stemmer tas opp for så repeteres, mens musikeren kan synge eller lage andre lyder for å produsere en funky versjon av musikk. Brunvoll har en fantastisk stemme og kommer i sitt rette element her sammen med storbandet. Musikken hennes får et ekstra trykk og vokser sammen med bandet. Blant annet er sangen Everywhere you go et høydepunkt i hele konserten. Strålende utført, nydeligste toner, her var det bare å lukke øynene og nyte, fantastisk. Publikum vet å sette pris på fantastisk musikk og her viser også flere av de med rytmiske bevegelser at de liker det de hører.

Dette var en litt rar og todelt konsert. Den første delen var for den mer spesielt jazzinteresserte, mens den andre delen, om noe spesiell, hadde mer allmenn appell. Dette er uansett en konsert vi kan si takk for!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s