RisørUNG: Oppsummering

Nå som RisørUNG har kommet og gått, er det på tide å ta et skritt tilbake for et helhetlig overblikk.

Foto: Liv Øvland
Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar2s_halfstar3s_hel

Det har vært fire flotte dager med festivalen RisørUNG tilhørende Risør Kammermusikkfest, som i år feiret 25 års jubileum. Denne satsningen på å inkludere de unge står for meg helhetlig som et suksess. Muligheten til å tilbringe sommerdager med likesinnede musikkfantaster, og i tillegg omgås de store stjerner på kloss hold burde appellere til de fleste. Det er dette siste som utmerker seg spesielt; forholdet mellom utøver og publikum. For i motsetning til vanlige konserter er barrieren mellom artist og lytter her omtrent fraværende. Etter konsertene blir utøverne stående utenfor for å sosialisere med hvermansen, og det setter sitt preg på stemningen. Det er heller ikke bare ved konsertene denne nærheten melder seg. En sommerperle som Risør er såpass liten at en treffer på stjernene når som helst. Om du sitter ved torvet kan du på en gang se Andsnes på sykkel, Martin Fröst vandrende og Terje Tønnesen passere på sparkesykkel. De er overalt og slår gjerne av en prat.

Det andre som blir stående igjen er kvaliteten på musikken. Det er noen av verdens absolutt beste instrumentalister som kommer hit for å samarbeide med hverandre, og det merkes. At spillet deres blir såpass samkjørt etter så lite øving sammen sier også sitt om deres musikalske nivå. Det lave honorar-nivået fra festivalens side gjør også at de utøverne som kommer virkelig ønsker å være her. Denne gleden er gjerne merkbar både under fremførelser og når en treffes på gaten.

Risør kammermusikkfest 2015

Det som derimot kunne ha vært bedre er samkjøringen mellom RisørUNG og Kammermusikkfesten. Hvorfor skal det være timesvis med ingenting både lørdag og søndag mens det er aldeles glitrende konserter på Kammermusikkfesten. At høydepunkter som at Joshua Bell spiller Beethovens «Kreutzer-sonate» med Leif Ove Andsnes ikke er inkludert er ille nok. Å måtte skulke brunsj og foredrag med RisørUNG for å høre Vilde Frang og Johannes Moser er katastrofe. I første tilfellet kunne en i det minste få det med seg om en betalte og presset det inn i timeplanen, i det andre går det i tillegg til ekstrabetaling ut over et annet arrangement. Det håper jeg fikses allerede til neste år.

Alt i alt er RisørUNG en flott opplevelse, der unge musikkelskere med likesinnede kan nyte sørlandsidyll og musikk i verdensklasse. At det også er lagt opp til samvær med musikerne på kveldene er utrolig bra. Dessverre minskes den totale gleden av de timeplanmessige manglene. Om dette fikses blir dette den perfekte festival for klassisk musikk beregnet for unge voksne.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s