RisørUNG Dag 3

Etter to hektiske festivaldager roet deg seg ned på lørdagen med et langt mindre tettpakket program. Dessverre så altfor lite istedet.

Foto: Liv Øvland
Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar2s_halfstar3s_helstar3s_hel

For RisørUNGs deltagere var det en rolig start på dagen, med en felles brunsj kl 12. Interesserte kunne riktignok kjøpe billett for å være med på kammermusikkfestivalens formiddagskonsert på Hødnebø. Akkurat slik var det også med den store ettermiddagskonserten kl 15, der storheter som Andsnes, Kraggerud, Tomter og Nyman spilte klaverkvintetter og Schumann Fantasier. Dette kunne godt ha vært inkludert i RisørUNGs-festivalpakke, for mellom kl 13 og 18 var det der ingenting på programmet…

Dagens store begivenhet var den tradisjonelle utendørskonserten på Stangholmen, som arrangørene hadde reklamert stort for i forkant. Det så ut til å ha hatt en effekt, for øya ble regelrett fullsatt. De strømmet visst til flere timer i forkant. Først ut her var en oppvarmingskonsert ved RisørUNGs artister. Utendørskonserter er gjerne gøy for publikum, ikke de klassiske instrumentalister. Sett at været var overskyet og luften kjølig, mere så. Til tross for dette ble det levert gode fremførelser. Kontratenor Sean Bell akkompagnert av gitarist Andreas Vangen ga en reprise og noe nytt for det tidlig fremmøtte publikum. Ikke helt samme nivå som ved torvet på torsdag, men absolutt gode prestasjoner. Mest respekt står det nok av saksofonist Soran Lind, som flott spilte «Variations Faciles et Brilliante» av Georges Kastner akkompagnert av Thormod Rønning Kvam på klaver. Litt ujevnt i noen av løpene, men forholdene tatt i betraktning absolutt godkjent.

Risør kammermusikkfest 2015

En kanskje dypere musikalsk tolkning kom da Thormod litt senere spilte «Nordlandske danser op. 20» av David Monrad Johansen. Kanskje ikke like fengende, men mer givende. Dette var riktignok etter at Øystein Waage og Håkon Aase underholdt på henholdsvis klarinett og fiolin, slik de gjorde ved åpningskonserten på torvet. Lekent og virtuost som tidligere trakk de med seg publikum også nå med kletzmer-musikk og halsbrekkende hastighet på «hora staccato». Sistnevne var et vellyket forsøk på verdensrekord, men kvaliteten var ikke alltid helt god underveis. Dette brydde publikum lite, som etterpå lo og applauderte begeistret. Sist i denne avdelingen var TrioBauge som igjen spilte fra Beethovens «stryketrio op. 9 no. 1», denne gangen førstesatsen slik som ved mesterklassen dagen før. Kvaliteten var merkbart litt lavere nå, men igjen var vind og kjølig temperatur en faktor.

Den store offisielle konserten begynte, etter noen åpningsord, med sanger av Erik Bye fremført av tenor Nils Henrik Sødal. Kvaliteten over disse var god, men «Vår beste dag» skilte seg spesielt ut med en strålende fremførelse. Orkesteret under Christian Eggen spilte her nyansert og med god timing som fremhevet Sødals følsomme tolkning. Etter tre slike viser gikk Sødal av scenen, og orkesteret begynte å spille overturen til Flaggermusen av Johann Strauss II. Underveis i dette kom sopran Golda Schultz gående fram fra bak orkesteret, og sang deretter noen arier. Det var utrolig vakkert, med god intonasjon og lekker letthet. Hennes stemmeprakt kom virkelig til sin rett i disse romantiske opera-ariene. Ved den siste av disse var også Sødal med i en romantisk duett. Karismaen dem imellom satt godt, og begeistret publikum. Spesielt da Sødal ved slutten snek til seg ett kyss, hvilket Golda reagerte overrasket, men smilende til. Publikumsfrieri i stor grad, men meget effektivt som sådan.

Det store punktet på programmet sto enda igjen da de gikk av scenen, «De fire årstider» av Vivaldi med Terje Tønnesen, Oslo filharmoniens konsertmester, som solist. Verket kjenner alle, men ikke slik som dette. Terje har laget et eget arrangement ment til å gjøre verket «nytt og aktuelt». Og morsomt. Det hele startet med trafikklyder over høyttalerne og deretter mobiltelefonlyder, før orkesteret kom inn med sure klanger og glissandoer. Det tok en stund før verket var gjenkjennelig. Terje er utvilsomt meget dyktig, men spillet denne gang etterlot dessverre en sur bismak i munnen. Personlig falt arrangeringen hans meg som et musikalsk mord av en klassiker. Forsøket på å gjøre det morsomt gikk på bekostning av kvaliteten, for det var altfor overdrevet. En bekjent av meg droppet konserten siden vedkommende hadde hørt Tønnesens årstider tidligere. Hadde jeg visst hva jeg gikk til hadde nok jeg gjort det samme.

Risør kammermusikkfest 2015

Kveldens høydepunkt ble istedet at RisørUNGs deltagere fikk være med på musikernes nachspiel på Hødnebø. Her fikk vi i tillegg til bespisning fritt vandre rundt med alle de store artistene ut kvelden og natten! Det skal arrangørene ha honnør for, og hjelper dagens helhetsinntrykk betraktelig!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s