Stjerneklar aften i Konserthuset

Det legges opp til festkveld i filharmonien når Vilde Frang skal spille på hjemmebane. Når hun har fått med seg Maxim Rysanov på laget blir ikke forventningene mindre.

KARAKTER: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar3s_hel
TOPPFOTO: nordic artists management
UTØVER: MAXIM RYSANOV og vilde frang (oslo filharmonien)  STED: OSLO konserthus, oslo  DATO: 22.05.15

I Oslo er vi bortskjemt med musikere fra øverste hylle. Ikke bare står verdensstjerner i rekke for å gjeste vårt konserthus, flere av disse er attpåtil fra vårt eget lille land. Case in point fiolinprinsessen Vilde Frang fra Oslo, som ikke er fremmed for å begeistre på hjemmebane. Det var her på samme scene hun debuterte som solist med Oslo filharmoniske orkester og Mariss Jansons som trettenåring. Med seg denne gang har hun Maxim Rysanov, verdens kanskje største bratsjist idag, for å fremføre Wolfgang Amadeus Mozarts lekre Sinfonia Concertante. Mozart viser her frem sine forskjellige sider. Det høres umiddelbart ut som umiskjennelig, leken Mozart, men ferden underveis er ualminnelig variert slik han øser ut sine sjelekvaler i mellomsatsen andante, med klare forutanelser til hans senere alvorlighet i requiem og store c-moll messe. Det gir det beste av hans to verdener. Dette verket er også på Vildes nyeste, kritikerroste album, da også med Rysanov som partner. Forventningene er derfor store til deres samspill.

Orkesteret setter tonen fra start med luftig og begeistret giv. Smil deles på scenen; stemningen er god! Den muntre lekenheten i førstesatsens begynnelse smitter publikum, og jeg tenker for meg selv at det kan bli en begivenhetsrik reise for affektene i kveld. Jeg skulle få meget rett.

Vilde Frang spiller med inderlige, sølvklare toner. Klangen er fortryllende lyrisk, med en underliggende mystikk som harmonerer godt med den norske folkesjelen. Kombinert med den lette nerven i intonasjonen fester hun et grep om lytterne og skaper en lengsel etter å høre mer. Hennes scenekarisma er et friskt innpust, og er aldeles kaptiverende. Det strømmer liv, lys og glede ut av hennes fiolin allerede fra start. Andanten derimot er full av lengsel og dyp tankefullhet, og hele hennes vesen skildrer det. Tidvis lekent, tidvis lengselsfullt. Kontrastene i spillet er gjennomførte, men aller viktigst troverdige. Ferden gjennom musikken føles naturlig under hennes ledelse. De to første satsene forsvant med nytelse. En merket virkelig i førstesatsens virtouse kadens at det ikke er tilfeldig at hun er så etterspurt verden over. Spørsmålet blir mindre og mindre om, men snarere når hun tar skrittet opp til verdens ubestridte fiolindronning. Veien opp til dit kan være kortere enn vi tror. En satt dog og ventet på at hun skulle slippe løs sitt ypperste i sistesatsen presto, men det uteble. Det føltes litt kontrollert og avventende sammenlignet med Rysanovs finale. Det er litt skuffende når en vet hva frøken Frang er kapabel til.

Rysanov er utvilsomt en eminent bratsjist. I hans hender kommer instrumentet virkelig til sin rett, og viser seg også frem som et undervurdert solist-instrument. Sonoriteten han får frem er imponerende briljant, og gjør sitt for at bratsjen ikke føles underlegen i duetten. Spillet er varmt, stabilt og mektig nyansert. Det fremtoner seg nærmest gallant. Erfaringsrikt tar han kontroll og leder ut i lekre kombinasjoner. Om noe er det kanskje litt dominerende til tider. Bortsett fra noen mindre detaljer er samspillet dem imellom glitrende. Især de inderlige harmoniene i Andantens kadens blir stående som et høydepunkt. Dialogen dem imellom er vedvarende fascinerende, og dirigent Petrenko lykkes i å gjøre orkesteret til en aktuell, deltagende samtalepartner. Det hele er en lekker fremføring som fortjener en plass i dette verkets betydelige innspillingsrekke.

Etter pausen er det en bauta på det symfoniske repertoar som skal fremføres. Som Herbert von Karajan sa om Gustav Mahlers femte symfoni: «Du glemmer tiden. En flott fremførelse av den femte er en forvandlende opplevelse. Den fantastiske finalen nærmest tvinger deg til å holde pusten». Med sin kompleksitet, følelsesmessige variasjon og store spennvidde er det mange feller i en slik fremføring. Det krever enorm konsentrasjon og innsats å treffe Mahlers store visjon. Lykkes Oslo Filharmoniske Orkester i dette?

Trompetens noe ustabile fanfare setter ikke det beste startskudd i den anledning. Men nivået heves raskt når orkesteret istemmer. Spesielt hornsoloen i scherzoen fortjener all honnør, og likeledes leverer treblåserne varene. Under Petrenkos ledelse treffer de godt. Med sin innlevelse gjør de Mahlers følelser våre egne, og ikke overraskende blir det en påkjennende, men stor musikalsk opplevelse. Det er stemningsfylt. Det er dramatisk. Fra førstesatsens trykkende sørgemarsj og andresatsens ville bekreftelse, til scherzoens brudd med overraskende, nærmest maniske blanding av vals og ländler. Det går igjen et sukkende motiv som bare delvis poengteres. Og selvfølgelig, adagietto, Mahlers kanskje mest kjente musikk. Denne intime, tankefulle kjærlighetserklæring til hans kone Alma er inderlig rørende, kun med varme, uttrykksfulle strykere og en enslig flytende harpe. Det er i sistesatsen det hadde vært mest å hente. Innlevelsen fra adagiettoen er i begynnelsen borte, og det føles lenge bare som en transportetappe. Etter en lengre og litt skuffende oppbygging returnerer dog messingens koral fra andresatsen i full triumf. Denne finalen gjennomføres virkelig godt, men hadde hatt større effekt av en bedre oppbygging.

Til sin venn og kollega Jean Sibelius skal Mahler ha sagt at «en symfoni skal være lik verden, den skal romme alt!» Petrenko og OFO lykkes i å tegne omrissene av Mahlers følelsesverden vi verdsetter å oppsøke, men feiler i å trekke lytteren fullstendig inn. Resultatet blir en grandios musikkopplevelse der det følelsesmessige spekteret savner litt dybde.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s