Typisk norsk egoisme

Er det èn ting vi nordmenn liker å høre om, er det om nordmenn. Alt fra klaging, syting, hovmot og dorskap, til missunnelse og prektighet. Og det er nettopp det Ego handler om.

KARAKTER: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar2s_halfstar3s_hel
UTØVER: Nils-Ingar Aadne STED: Oslo Nye, Centralteateret, Oslo DATO: 20.02.15

Til å være et stand-up show, har Aadne alliert seg med visse tekniske og visuelle hjelpemidler som beriker forestillingen, men det er alltid Aadne som står i sentrum. Teknologien tar ikke overhånd, men bygger perfekt opp om hans forestilling. Det er han dette dreier seg om, hans ideer og tanker om det norske folk og samfunn.

Sånn stand-up-messig er det intet nytt under solen. Aadne prater om betrakninger om nordmenn, rikinger, naboer, sportsidioter, altså hele fjøla i alle samfunnslag, og ikke minst om han selv. Her harseleres det med lokalområdet og hvordan vi teer oss og ikke teer oss. Dette føles som en lest. Vitsene er kanskje omformulert til anno 2015, men man har hørt poenget før. Ganske så trivielt. Men er det ikke derfor vi har kommet til dette showet? For høre om oss selv om det vi allerede vet? Egoisme!

Aadne tar opp et viktig punkt. For vi nordmenn er kanskje litt vell opptatt av oss selv til tider. Vi liker å høre om all dritten og skavanker som vi kjenner så nært, men tåler lite å høre det fra andre om oss selv. Det er kanskje ikke egoisme, men heller selvopptatthet. For hva hadde skjedd om en «tourist» hadde stått på scenen og sakt det samme? Hadde latteren vært like høy?
Aadne er god. Han står fri og frank på scenen med en timing som sitter. Riggen bak ham på scenen, med skjermer og visuelt slideshow er med på å heve stemingen. Totalt avslappet, enser han ikke slidehowet bak ham, men alt treffer som et skudd og latteren sitter virkelig. Alt er timet og tilrettelagt. «Helmaks Ego(n)». Til og med Åsleik Engmark (regi) ser ut til å nyte showet – helt oppslukt av talentet på scenen. Forestillingen var verken for kort eller for langt. Bra. Showet får sine stjerner fordi Aadne tar opp et sentralt poeng til ettertanke. Spørsmålet er om det vanlige publikumet enser denne tanken.

Aadne har altså talent, men fordi man har følelse av å ha hørt poengene før, er det vanskelig å gi det full pott. Kontakten med publikumet er god, og utnytter spontane dialoger med noen i salen på stående fot. Dette er absolutt et pluss, og hever opplevelsen. Men det mangler en nisje. Aadne er et forholdsvis nytt navn, men også dyktig som stand-up’er. Jeg ser med glede frem til neste show!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s