Glimrene Arredondo stjeler scenen!

Maria Arredondo og Bjørn Skagestad er igjen samlet til en berikende forestilling basert på Sound of Music. Musikken står i sentrum i denne oppsetningen.

Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar3s_hel
Artist: Maria arredondo, bjørn skagestad og torstein sødal
Sted: Drammen Teater, Drammen  Anmeldelse: Konsert  Dato: 26.03.2015
foto: Lars Chr. Gamborg

Det er altså ikke første gang Arredondo og Skagestad står på scenen med Sound of Music. I 2008 ble den kjente og kjære musikalen satt opp i norsk drakt. I år er det altså 50 år siden Sound of Music så dagslyset (filmversjonen vel og merke) og det markeres med en gjenforening av de to. Dette er altså ikke selve musikalen som settes opp, men light-versjon i form av en konsert. Noen vil kanskje føle at det blir en smule avkortet, da handlingen er blitt fjernet og sangperlene står igjen.

Som publikum merker vi at Arredondo er et kaliber av ypperste klasse. Hun har «confidence» der hun står på scenen og lirer av seg repetuaret fra ’59 klassikeren til Hammerstein og Rodgers. Stemmen er krystallklar og hun mestrer dette utmerket. Det føles veldig uvant å betrakte forestillingen uten handlingen som knytter sangene sammen. Dette er ikke bare en historie i sangform, men sangen og musikken er dessuten en betydningsfull element for handlingen. Skagestad gjør også en god figur, men havner desverre litt i skyggen musikalsk sett, men gjør det godt som forteller og guider oss igjennom historien. For de som kjenner til musikalen fra 2008 er det en smule rolleforvirring når Torstein Sødal treder inn som «kapteinen» i en duet med Arredondo.

Stjeler scenen

Det er mye å glede seg over i denne konsertvesjonen. Etter noen få sanger, er man helt inne i von Trapp-verdenen, og prestasjonen til Arredondo skinner over det at det ikke er en fullendt musikal vi ser. Abbedissene bidrar også og hever forestillingen. Et annet positiv element er live musikk av bl.a. fiolin, som gjør sangene og fremføringen betraktelig mere naturlig.

Dette er forestillingen som fokuserer på musikken fremfor handlingen. Den sterke fremføringen trekker opp. Det var absolutt verdt å gjenhøre musikken, og historien lever jo igjennom sangen. Likevell følte jeg at konseptet virket noe avstumpet fordi historien uteble.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s