Glitrende lysglimt fra Truls Mørk

Norge er velsignet med flere musikere i verdensklasse. Forventningene er derfor store når disse fremfører på hjemmebane. Kan selv Truls Mørk leve opp til disse?

FOTO: Stephane de Bourgies/Virgin Classics
KARAKTER: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_hel

Det er en sitrende eim av begeistring inne i Oslo konserthus. En av Norges store sønner vender hjem. Selveste Truls Mørk, nå noen år etter den karrieretruende sykdommen, skal straks glede sine landsmenn med cellospill av ypperste klasse. Han er igjen en av verdens mest etterspurte musikerstjerner, med en oppdragsliste som ville gjort selv en statsminister stresset. Forventningene er skyhøye, ja nærmest umenneskelige. Presset blir ikke mindre av at det er Edward Elgar’s Cellokonsert i e-moll op. 85 som skal fremføres, dronningen av cellokonserter, som alltid vil forbindes med Jaqueline du Pre’s hinsides fullkomne innspilling. Han har gjort dette noen ganger før. Kan han prestere igjen?

Før publikum fikk svar på dette fremførte orkesteret Chorale av Magnus Lindberg, den moderne finske komponisten ansatt av London Philharmonic Orchestra. Det var et morsomt nytt bekjentskap for meg, som ærlig må innrømme at klassisk musikk fra vårt eget 21. århundre ikke gir meg de største forhåpninger. Men denne gjenkomponeringen av Bach-koralen Es ist genug traff lenger inne enn jeg hadde trodd. Musikk kan være en stor opplevelse selv om den ikke er direkte vakker å høre på. Her var det grufulle klanger som virkelig gjorde en anspent og reiste hårene på ryggen. Lengselen etter forløsende konsonans skapte et driv. Dette er ikke musikk jeg flokker til til vanlig, og jeg kan ikke annet enn å kreditere orkesteret med dirigent Eivind Aadland for den positive opplevelsen. Musikken hadde ikke gjort seg like godt over radioen. Det føltes dog likevel ikke som mer enn et stopp før hovedstasjonen…

Applausen er øredøvende allerede når Truls Mørk setter første fot på scenen. Nå skal det skje.

Truls Mørk fanger deg allerede fra første tone, og han tar deg med makt. Du kan ikke unngå å bli fanget av det inderlige spillet, den gripende tonen, den mektige klangen. Som ved de største anledninger tapes kontrollen over tid; hele konserten føles både som en evighet og som over på et øyeblikk, men med et akkurat perfekt antall toner. Kombinasjonen av kompositorisk genialitet og utøvende briljans er slående. Han legger en hel verden av følelser i hvert fingertrykk, hvert buestrøk. Det er noe sart, sorgfullt og rørende som ligger under og lurer, og det gjør seg så godt. Fra inderlige verop til besluttsom aggresjon, han er en kontrastenes mester. Dette er stor musikk, og jeg innser at uansett hvor i verden jeg hadde lett hadde jeg ikke funnet noe bedre. Mester Mørk er virkelig ingen hvemsomhelst, og hans spill minner deg på det hver gang. Han legger så utrolig mye følelse i hver tone, gir så mye av seg selv gjennom musikken. Det hele blir en intim musikkopplevelse av de sjeldne.

Orkesteret med dirigent Aadland lar seg tydelig inspirere. De leverer sitt aller beste. Jeg blir helt satt ut av den intense inderligheten og melankolien i samspillet. Jeg finner ingenting å utsette. Det er ren nytelse.

Truls Mørk blir klappet inn igjen tre ganger før han gir publikum hva de krever: et ekstranummer. Med Sarabande fra Cello Suite Nr. 2 av Johann Sebastian Bach fortsatte han magien fra tidligere. Moden, dyp klang trollbinder igjen publikum i en følelsesladet fremførelse, nå uten orkesteret. Celloen kommer virkelig til sin rett i hans hender. Dette er klassisk musikk på sitt aller aller beste. Truls Mørk leverer en absolutt gripende forestilling av verdensklasse der ord blir fattige ved siden av. En opplevelse jeg vil anbefale alle når muligheten måtte by seg!

Det er en melankoliens aften hos filharmonien, og jeg elsker hvert øyeblikk. Etter pausen er det Symfoni nr. 4 i e-moll op 98 av Johannes Brahms som blir mesterlig fremført av Oslo Filharmoniske Orkester. Fremførelsen er variert, fargerik og spennende. Dette må være noe av det ypperste jeg har opplevd av dirigent Eivind Aadland. Sammen med det dyktige orkesteret presterer han det imponerende mesterstykket å gjøre den flotte, mektige symfonien engasjerende og givende selv etter den uttømmende følelsesmessige opplevelsen Truls Mørk er. Det er tvert imot komplementerende. Hvilken gripende oppbygning av spenninger, hvilken presisjon i andresatsens lange pizzicato-parti, hvilken utsøkt fløytesolo i fjerdesatsen! Dette er virkelig klasse, og publikum anerkjenner det riktig med vedvarende trampeklapp til avslutning.

Hele kvelden er en sterkt berikende seanse som treffer langt inn i sjelslivet. Det er klassisk musikk i verdenklasse å finne i vår lille, skandinaviske hovedstad. Måtte det bare fortsette, og måtte stadig fler få erfare det!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s