En himmelsk orgie av velklang

Verket “Skapelsen” av Haydn står for meg som et av høydepunktene I den klassiske musikks rike historie. I en svært produktiv komponistkarriere, som innebefatter mer enn 106 (!) symfonier, 68 strykekvartetter, 126 trioer, 20 operaer og 6 oratorier, skal det visstnok være dette verket Haydn selv var mest fornøyd med.

Foto: Stian Andersen
Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar2s_half

Dette verket, for fullt orkester, kor og tre sangsolister, skal beskrive jordens tilblivelse, og i den svært så gudfryktige Haydn’s øre: gjøre dette rett… Og hvilket resultat det er! «Skapelsen» knytter sammen selv svært så forskjellige av klassisismens og barokkens virkemidler til en, passende nok, himmelsk orgie av velklang. Her presterer Haydn å skildre bortimot alle deler av skapelsesberetningen. Kaoset i begynnelsen, lyset, vannene, gresset og plantene, dyrene og menneskene. Og en kan godt skjønne at Haydn var fornøyd selv, for denne musikken beskriver skapelsen med både mystikk, orden, eleganse, takknemlighet og ærefrykt. Det er noe mektig over dette verket, og en trenger visselig ikke være meget religiøs for å ane noe nærmest magisk bak denne musikken. Det var derfor med store forventninger jeg dro for å høre Oslo Filharmoniens oppsetning, og skuffet ble jeg heller ikke!

I denne anledning hadde Filharmonien leid inn fire gjestedeltagere, alle for første gang. Den skjønne sopranen Malin Christensson glitret, nærmest i takt med de nyskapte stjernene, i rollen som erkeengelen Gabriel og mennesket Eva. Hun var stødig i alle registre, og sang med en leken eleganse som vitner om et teknisk overskudd de færreste er forunt. At dette var en stand-in kunne ikke merkes; det var ikke noe nølende eller usikkert ved hennes framførelse. Den karisma og lekenhet hun viste, spesielt i arien «With verdure clad» og i samspill med de andre solistene i flere av trioene, får meg heller til å bønnfalle Filharmonien om å engasjere henne igjen!

Toppsolisten Allan Clayton skuffet heller ikke. Med en til tider silkemyk, til tider mandig intonasjon  sang han uanstrengt og deilig selv i de høyeste registre. At denne tenoren fra 2007 til 2009 var en BBC New Generation Artist overrasker meg ikke. Den krevende arien «In native Worth and Honor clad», for mange tenorer en barriere mot toppen og hyppig brukt i selvstendighet, ble her svært rosverdig behandlet. I undertegnedes øre ble den sunget med akkurat perfekt mye legato, og i et tilsvarende tempo. Bravo! Jeg savnet dog til tider litt mer kraft og overbevisning andre steder i konserten. At en med en slik stemmeprakt somme tider fremstår som litt nølende trekker litt ned i en ellers meget prisverdig forestilling.

Den britiske barytonen Christopher Purves gjorde også til slutt en god figur i rollene som erkeengelen Rafael, en stor rolle, og mennesket Adam. Dessverre til slutt. Det virket som det tok til ut i Del 2 for han å nå sitt sedvanlige, gode nivå. For meg var Del 1 preget av for mye luft i stemmen og manglende publikumskontakt. Det hjalp heller ikke at orkesteret her hadde en tendens til å overdøve, spesielt i de dypere toneleiene der sangernes volum blir mindre. Dette tok seg dog betraktelig opp. Ved Del 3 var det tvert imot en usedvanlig god utstråling fra alle tre solistene. Det så ut som de koste seg på scenen der de sendte hverandre og publikum lekende blikk. Dette ble dermed ikke overraskende konsertens høydepunkt. Det skal ellers bemerkes at disse solistene sang meget godt sammen, og dette skal ikke undervurderes. Det var en glede hver gang en kom til et parti med duett eller trio for samsangen dem imellom satt som et skudd.

Den svært så anerkjente Händel-tolkeren Harry Bicket, for tiden sjefsdirigent ved operaen i Santa Fe, ledet det hele svært godt fra dirigentpodiet. Til å være en gjest viste han god kontroll over Oslo Filharmoniens eksemplariske orkester, og tilførte verket gode og viktige nyanser. Særlig høydepunktet i starten der lyset blir skapt ble for meg en mektig opplevelse takket være den mesterlige oppbygningen han ledet. At han hadde erfaring med å dirigere oratorier og operaer kom godt fram, for Det Filharmoniske Kor var usedvanlig presise denne konserten. Korets kvalitet ble også kveldens store overraskelse. I Oslo har vi i flere år nå vært bortskjemt med et filharmonisk orkester i absolutt verdensklasse (all honnør til innsatsen Jukka-Pekka Saraste gjorde!), nå kan det også se ut til at koret kan nå slike høyder. Den dynamiske kontrollen, de klokkeklare sopranene, den tydelige diksjonen, den rytmiske nøyaktigheten. Jeg kunne knapt tro at dette var det samme koret jeg har hørt ved flere tidligere anledninger. Så jeg gleder meg til å finne ut om dette var dirigent Bickets provisoriske magi eller om dette kan bli en varig utvikling.

Alt i alt var dette en strålende konsert som visselig ikke gjorde skam på Oslo Filharmoniens gode rykte. Tidvise dynamiske vanskeligheter mellom orkester og solister trekker litt ned i en ellers eksemplarisk oppførelse av et av Wienerklassisismens største perler.

Husk å like/følge Rampelyset Nytt på Facebook og på Twitter!

Reklamer

En kommentar om “En himmelsk orgie av velklang

  1. Takk for gode ord om koret. For én gangs skyld fikk koret stå tettere på, og rundt, orkesteret. Besetningen på Skapelsen gjorde at det ble plass til det på scenen, og det var helt supert for koret å få nærkontakt med orkesteret og dirigenten. Det gjorde at man denne gangen fikk høre mer av hva Oslo Filharmoniske Kor er gode for. Selv om koret har hatt en god utvilking over flere år, er nok plasseringen kanskje den største grunnen til at du ikke kan tro at det er det samme koret du har hørt ved flere tidligere anledninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s