Høytflyvende i studio, lavtflyvende live

Mye oppdrift har vært rundt bandet highasakite som nå reiser land og strand. Gårsdagens intimkonsert på energimølla kunne man oppleve det høytsvevende bandet live.

Karakter: star1s_helstar1s_helstar1s_helstar1s_helstar3s_helstar3s_hel
Artist: Highasakite  Sted: Energimølla, Kongsberg  Anmeldelse: Konsert  Dato: 16.10.2014
foto: Lars Chr. Gamborg

At bandet er populært er ikke vanskelig å se av oppmøtet i den trange salen på EnergiMølla i Kongsberg. Bandet med det noe eksotiske og catchy navnet har rukket og gi ut sitt andre album Silent Treatment i år. På konserten fremstår bandet upolert og ærlige i sitt musikalske uttrykk. Man får en føling av et band som eksperimenterer og prøver nye stier, både musikalsk og visuelt. Av det man har hørt fra bandet tidligere, er det to sanger som har skilt seg ut og sitter som et skudd. Best kjenner vi til Since Last Wednesday, som forøvrig også ble brukt som rulletekstsang på tv-serien Mammon, og den andre Leaving No Traces. Men disse godbitene lar vente på seg.

Det tar litt tid å bli vandt til «sounded». For de som har hørt om bandet, men kjenner lite til sangmaterialet, kan det være en utfordring å oppleve en konsert med Highasakite. Konserten er det noen riktig gode partier som skilte seg ut, men ellers både hørtes og ser det likt ut. Jeg savnet at konsertopplevelsen helhetlig har mer kontrast i fremføringen og lyduttrykket av sangene, både musikalsk og visuelt. Albumene oppleves mer kontrastfylt, både enkellåter og som helhet, og innehar en viss eleganse og opphøydhet, spesielt på f.eks. Hiroshima. Denne magien klarer ikke bandet helt å overføre til livekonserten. Når først sangene Since Last Wednesday og Leaving No Traces blir fremført, merker man en helt annen energi. Publikumet våkner og bandet når nye høyder, og man skjønner hvorfor man egentlig kom. Sangen er god, og man glemmer nærmest det som var før. Dessverre blir konserten til Highasakite noe man opplever der og da, og i det man forlater lokalet, ut i det kalde høstregnet er det fortsatt kun de to sangene man husker.

Men her skal det ikke bare rakkes ned. Bandet er absolutt dyktige og har et kjempepotensiale. Rent teknisk er bandet stødig i sin fremføring, og lar man materialet synke inn, er det et fantastisk band å lytte til. Vokalisten Ingrid Helene Håvik har en stemme som er både karakteristisk og sikker, men som person føler man at hun skjuler seg bak kostymet og sminken. Som publikum hadde man håpet å se frontfiguren like naturlig og oppriktig som musikken selv. Dette er en konsertopplevelse for fans som kjenner til albummaterialet, og de får det de kom for. Som nevnt så er det materiale som live-messig tar tid å synke inn, men når det først gjør det lar man ikke slipp på det så lett. Highasakite flyr høyt, men har potensiale til å fly enda høyere.

Husk å like/følge Rampelyset Nytt på Facebook og på Twitter!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s